Erkebiskop Olav Engelbrektsson 1523-1537

Olav Engelbrektsson, trolig født i Trondenes, Norges siste erkebiskop. Tok magistergraden i Rostock 1507, ble dekanus ved domkapitlet i Nidaros 1515 og erkebiskop 1523. Som erkebiskop og formann i riksrådet forsøkte han å bevare den norske kirke mot reformasjonen og å hevde norsk selvstendighet. Han fikk hindret Frederik 1s kroning i Norge og at hans sønn Christian (senere Christian 3) ble hyllet som norsk arveherre. 1529 tok han kontakt med den fordrevne Christian 2 og støttet dennes forsøk 1531 på å vinne tilbake Norge. Etter Frederik 1s død 1533 og under grevefeiden som fulgte, tok Olav kampen opp igjen for norsk selvstendighet. Målet var å få et selvstendig Norge under en egen, katolsk konge, nemlig Christian 2s svigersønn Frederik av Pfalz. De fleste danske herrer i riksrådet gikk derimot inn for Christian 3 som norsk konge; dette var bakgrunnen for at Olav under et forhandlingsmøte i Trondheim januar 1536 lot Vincents Lunge drepe og de øvrige arrestere. Det lyktes ikke Olav å få i stand en norsk folkereising, og den lovede hjelp fra keiser Karl 5 uteble også. April 1537 måtte han derfor rømme fra Norge, og døde året etter i Lier i Nederlandene (Belgia).