av Harald Kjelstad

Reformasjonen begynte i Europa på 1500-tallet med Martin Luthers kritikk av den katolske kirke, da han i 1517 kom med sin tese om avlatshandel og helgener. Dette ble han ble lyst i bann for i 1520. Luthers opprør førte

Martin Luther

Martin Luther

videre til opprettelsen av den protestantiske kirke, noe som fikk store politiske ringvirkninger også i her Norge.

Ved riksmøtet i København i 1536, foranlediget av kong Christian 3, ble Norge de facto et lydrike under Danmark. Dette var i første rekke et politisk knep fra kongen for å øke sin makt i en periode da enevoldstanken sto sterkt. For kongen medførte reformasjonen blant annet at adgangen til å inndra kirkegodsene ble åpnet.

Christian 3. benyttet seg av muligheten til å legge under seg kirkens eiendommer ved å støtte innføringen av protestantismen. En kan godt si at reformasjonen i Norge var en del av danskekongens prosjekt.  Da kirkegodset ble overført til staten, økte kongens andel av jord fra 1/6 til ca. 1/2.

Kong Christian III

Kong Christian III

I Norge har reformasjonen blitt tidfestet til 1.april 1537 da Erkebiskop Olav Engelbrektson flyktet ut Trondheimsfjorden etter at Christian 3. sendte flere krigsskip til Norge. Engelbrektson ble den siste katolske erkebiskop i Norge.

I kjølvannet av den lutherske reformasjonen og opprettelsen av den Luther evangeliske kirke kom også Bibelen på dansk. Dette trengte tilbake norsk språk og la, sammen med dansk forvaltning, grunnlaget for moderne riksmål.

Reformasjonen markerer også slutten av middelalderen. Du kan lese mer om middelalderen her

Etter kulturminneloven er alle gjenstander man finner, som er fra 1537 eller eldre, innleveringpliktige.