Slaget ved Stiklestad
av Harald Kjelstad
Slaget ved Stiklestad den 29. juli 1030 er et av de mest kjente slagene i Norges historie. Her mistet kong Olav Haraldsson livet etter at han returnerte fra Russland for å vinne kongeriket tilbake. Et år etter sin død ble han
helgenerklært, og slaget representerer i dag innføringen av kristendommen til Norge. Etter at han ble helgenerklært ble han kalt Olav den Hellige.
Tidlig på året i 1030 brøt Olav Haraldsson opp fra Russland for å vinne kongeriket tilbake. På Stiklestad møtte kongshæren den dobbelt så store Bondehæren fra Trøndelag og kysten nordover. Det var mest sannsynlig et kortvarig slag og kongen døde tidlig på dagen av tre sår. Han fikk først et øksehogg som gjorde alvorlig skade. Da lente kongen seg mot en stein og kastet sverdet. Tore Hund og Kalv Arneson, som var høvdinger i bondehæren, påførte han de to andre sårene med øks og spyd.
Det er mye litteratur rundt dette slaget, men det er likevel få kilder og de er preget av legender, noe som gjør det vanskelig å rekonstruere slaget. I dag er det enda mer håpløst å påvise slagstedet på Stiklestad i Verdal kommune, da landskapet har endret seg på grunn av bl.a. ras.
Slaget på Stiklestad ble et symbolsk vendepunkt både for kristendom og kongedømme. Etter 1030 var det ikke veldig stor motstand mot kristendommen, og Norge ble en del av den kristne europeiske kulturkretsen.