Emaljefibel

Detaljer:

Beskrivelse: Emaljefibel - en skiveformet draktspenne med sentral innfatning, omkranset av 7 skålgroper. Karolingisk emalje fibel med sentral innfatning.

Årstall: 800 -1100-årene e.Kr.

Tidsepoke: Vikingtid

Materiale: Kobberlegering og emalje

Diameter: 25 mm.Ø.

Funnopplysninger:

Funnet av: Kjetil Hagen

Dato: 23 august 2014

Fylke: Østfold

Kommune: Råde

Type terreng: Dyrket mark

Innlevert til: Fylkesarkeologen i Østfold fylkeskommune.

Annen info: Funnet på trad arr. NMF -foreningstur.

En Karolingisk emalje fibel med sentral innfatning.

Under en foreningstur til en Husebygård i Tesala, i Råde kommune høsten 2014 –

Der ble det funnet en rund skiveformet spenne, av typen en emalje-fibel med sentral innfatning , altså en draktspenne av kobberlegering ca 25 mm.Ø., -den er rund og flat som en skivefibel men har groper inn, – hele 7 i tallet så typisk, kanskje er der en åttende grop der hvor det gjennomgående hullet er (spørsmålet er nok om hullet er sekundært laget) Det har vært ilagt emalje i skålgropene, som nuh-mer er borte vekk, og nok tæret av tidens tann, men se der er små rester av emalje der stadig, noe litt hvitt glassaktig i bunnen av skålene, gropene.
En emaljefibel med sentral-innfatning – «central indfatning» –
I midten står som en nippel-pupp der ut av, -laget av ukjent materiale, kanskje emalje, bein, tann, eller annet, -noe gul-hvit i fargen.
Emalje et glasspulver som blir varmet opp til rundt 800 grader og helt over i former eller huller i produktet som skapes, her er smykket i form av en karolingisk fibeltype som ble populær rundt vikingtidens ende rundt 1000 årene for så å strekke seg litt inn i den nye tid, grytidlig norsk middelalder.
Smykke hadde en nål på baksiden, se bilde av de to nålefester.
Fibel,  -ja og på latin heter det fibula har navn etter nålen som i fra gammelt av, helt tilbake i fra bronsealderen, med en nåleform som fortsatt er her i dag kjent som sikkerhetsnålen, som en sikkerhetsnål med vakker dekorativ kunst på  -draktspenner igjennom tidene forandrer seg og skaper moter, noen moter varer lenge, og strekker seg langt bort igjennom flere land og steder. Men denne typen med groper rundt og sentralt plassert i smykke med, hva det er, en lys stein, hvalrosstann eller bein, nok er det også glassemalje, eller noe av en metallegering.
Vi ser også en perle-bord rundt det sentrerte midtpunktet,  og borden renner hele tiden ut mellom alle gropene, ut til ytterkanten mot randen, der den omslutter hele smykket.
Draktspenne funnet vårt viser på bildene et stort hull ute langs kanten, likt med skålgropene, og kan nok være sekundært plassert der, så passende ned i plutselig om det er en åttende grop(det passer dårlig med 8 groper, det vanlige klassiske er 7 groper, ikke 8, men selvsagt kanskje nok ingen regel uten unntak for der finnes en gruppe med 5 groper, og helt unntaksvis sjeldent en og annen med 6 eller 8 groper) Men dette gjennomgående hullet er ikke midt i selve skålgropen, men ut mot kanten av den, litt ut mot randen av selve fibelen, -det skal etter regelen være 7 skålgroper og ikke noe så sjeldent som 8 – og kanskje er det ikke 8 groper, kanskje er det en avstand mellom gropene, en vente holdeplass, plass, et rom for noe mer .. man kan jo også spekulere på hvorfor, kan hende ble nålen ødelagt, og borte først, se den er jo fraværende, selv om det er ganske naturlig da den er tynnest og lettest forgjengelig. Men det behøver da slett ikke ha noe med nålen å gjøre, nærmere kanskje å tro at hullet var plassert klokken 6. altså rett ned for der å henge noe i , noe mer . noe videre, kanskje et lite kjede med noe i, eller noen fine tråder, kanskje i silke, eller annet i fine farger.

Vi kjenner ikke her til andre slike funn i fra Norge,
-så derfor synes ikke så lett å henvise til norske funn.  Men derimot flere andre funn, for eksempel i fra Danmark.

– Så heldig da at et slikt sjeldent smykke ble reddet ut i fra sin triste skjebne i det lumske pløyelaget i Østfold, og fikk komme frem i lyset for å fortelle befolkningen der omkring om det sjeldent vakre som engang ble tapt her på et så spennende sted som her ved «Tesala kirke en forsvunnet middelalderkirke», – en Karolingisk fibel med sentral innfatning. Skal tro om fylkes-arkeologene i Østfold fylkeskommune har grepet saken, studert den og fortalt lokalbefolkningen om begivenheten, -sikkert ikke, de viser dessverre ingen stor interesse for slikt som ligger og forvitrer skjødesløst rundt i pløyelaget, de har nok «viktigere ting» å bedrive tiden med.
Vi kan i mellomtiden studere videre på denne oppskriften på hvordan en annen type ble laget, – korsformet emaljefibel, hvor våre gode venner nemlig de danske arkeologer blomstrer og forteller, og se de henviser også vips til litteratur -tegninger og forklaringer på temaet om emaljefibler, og pløyelagsfunn -du så spennende:
«Et sjældent fund fra vikingtiden!-og ikke en bukseknap»
–
«Vikingetidens og den tidlige middelalders emaljefibler fra Sydvestjylland»
_
«Den Karolingiske Renessanse»
–
«Kulturminnesøk»

-¤-