Perle av rav
Beskrivelse: Del av en ravperle. Lignende like ble funnet under arkeologiske utgravninger på Melkøya. Tidsepoke: Yngre steinalder Materiale: Rav Lengde: 18 mm Funnet av: Jan-Andre` Skov-Skov Fredriksen Dato: 21 mars 2026 Fylke: Agder Kommune: Kristiansand Type terreng: Dyrket mark Innlevert til: Fylkesarkeologen i Agder fylkeskommune.Detaljer:
Funnopplysninger:
Ravperle fra yngre steinalder i Kristiansand, tilsvarende perler er funnet på Melkøya, ei øy utenfor Hammerfest i Finnmark fylke.
Takk for datering Morten Kutschera arkeolog og vitenskapelig formidler i Agder fylkeskommune.
–
Takk for datering Morten Kutschera arkeolog og vitenskapelig formidler i Agder fylkeskommune.
–
Jan Andre forteller om perle funnet sitt:
Spor etter mennesker, handel og symbolikk for over 5000 år siden,
Ravperle funnet i Kristiansand
Ravperler er blant de mest stemningsfulle arkeologiske gjenstandene fra steinalderen.
De er små, varme å ta på og lyser i en gyllen farge – men det som gjør dem virkelig bemerkelsesverdige, er historien de bærer med seg. Rav er ikke bare et smykke materiale; det er et vitnesbyrd om kontaktnett, estetikk og tro i en tid da Sørlandet var et viktig knutepunkt.
Ravperler er blant de mest stemningsfulle arkeologiske gjenstandene fra steinalderen.
De er små, varme å ta på og lyser i en gyllen farge – men det som gjør dem virkelig bemerkelsesverdige, er historien de bærer med seg. Rav er ikke bare et smykke materiale; det er et vitnesbyrd om kontaktnett, estetikk og tro i en tid da Sørlandet var et viktig knutepunkt.
Rav i steinalderen: Mer enn pynt
Rav ble brukt i Skandinavia allerede i eldre steinalder, men det er særlig i yngre steinalder – perioden da jordbruket kom til Sør-Norge – at ravperler blir vanlige i graver og bosetningsområder.
Arkeologer mener rav hadde flere funksjoner:
Smykker og statusmarkører – perler, anheng og amuletter.
Beskyttelse og magi – rav ble sett på som et materiale med kraft, særlig fordi det kan bli elektrisk når det gnis.
Symbol på tilhørighet – perler kan ha vært brukt i ritualer eller som tegn på sosial rolle.
Ravets varme glød og sjeldenhet gjorde det til et ettertraktet materiale, og det ble ofte lagt i graver som personlige eiendeler eller som gaver til de døde.
Hvor ravet faktisk kom fra
Arkeologiske og naturhistoriske kilder peker på én hovedkilde:
Baltikum og områdene rundt Østersjøen
Dette området inneholder rundt 90 % av verdens ravforekomster, særlig i Litauen, Polen og Kaliningrad. Ravet stammer fra harpiks fra utdødde furutrær som levde for 35–55 millioner år siden.
–
–
–