Angrepet på Lindisfarne kloster i Northumbria
av Ole Christian Fjeld
Angrepet på Lindisfarne regnes som starten på vikingtiden, og den kan du lese mer om her
Morgenen 13. januar 793 var nok en trist dag for munkene i Lindisfarne kloster.
792 hadde vært et tungt år for befolkningen, og man hadde strevet med tordenvær, kraftige stormvinder og ikke minst hungersnød i kongeriket Northumbria (nordøst i England)
Munkene hadde nok gjort leksa si og følte seg trygge, men søndagen i januar 793 satte nok en stopper for det.
Til tross for munkenes ydmyke bønn, dukket nå de norske vikingene opp allikevel, rundt 100 mann fra to skip gikk i land på stranden og klostrets munker var egentlig ingen match. De fleste falt på jorden og ba til sin hersker mens vikingene hogg de ned.
De tungt bevæpnede vikingene tok dessverre ingen hensyn til munkenes bønn og kirkedørene ble til slutt sparket inn. Munkene som fortsatt var i livet ble sparket og hogd i hjel. Skriftlige kilder forteller oss at ingen av munkene ble spart.
Midten av januar var neppe en god tid å segle over havet fra Norge til England. Trolig hadde vikingene hatt en nordligere base og en teori er at Lindisfarne- angrepet var godt planlagt over tid. Kanskje hadde man gjort seg kjent med hvilket velstående «maktsenter» dette var.
Klosteret ble etablert av munken Aidan i 635, og fikk relativt store pengegaver av Northumbrias konge Oswald. Denne mannen mente at kristningen var veien til fred og Adian, som hadde hatt stor suksess med sin misjonering fikk relativt store pengegaver av kongen.
På 700 tallet ble Lindisfarne utnevnt til bispesete og klosteret vokste således i makt. En klosterskole ble også etablert. Når vikingene først kom så ranet de altså et vel utviklet kirkesamfunn med en anselig formue jordisk gods bestående av hellige gull og sølvgjenstander.
En munk i York skrev følgende om overfallet: «Hedningene vanhelliget Guds helligdom, herjet vårt håps hus og trampet på helgenens kropper som om det var skitt på bakken. Deretter ba han bønnen som skulle bli gjentatt over store deler av Europa de neste århundrene: «åh Herre, fri oss fra nord-boernes vrede»
Lindisfarne ble plyndret gjentatte ganger av vikinger og i år 900 omtrent var det slutt for Lindisfarne. Bispesetet ble flyttet inn i landet til Durham.
Senere ble det til et nonnekloster som ble stengt i 1536 da Henrik den 8. stengte alle klostrene i landet. (Jammen konfiskerte han jorden også)