Sjeldent myntfunn på Nøtterøy

(Tekst: Ragnar Orten Lie, Kulturarv Vestfold Foto:Pål Fadum og Per Sibe) På Nøtterøy er det funnet en mynt som fører Mel Gibson, Charles prinsen av Wales og prinsesse Kristina av Tunsberg sammen.

Engelsk long cross

Påsken 2011 fant den aktive metallsøkeren Pål Fadum en engelsk mynt fra 1200-tallet på et jorde på Nøtterøy. Mynten var en såkalt ”long cross”, og den var myntet av Edvard I. Edvard I var svogeren til prinsesse Kristina. I Mel Gibsons film Braveheart fremstilles han som en svært usympatisk konge. I virkeligheten var han en dyktig politiker og en romantisk anlagt mann. I dag kan prins Charles takke Edvard for at han kan kalle seg Prince of Wales, men skottene har nok fortsatt lite å takke Edvard I for. Fortellingen om Edvard forbinder det gamle England med Skottland, Norge og dagens Spania.

Mynter fra før år 1650 er fredet og statens eiendom. Pål Fadum leverte inn mynten til oss – helt i tråd med gjeldende lovverk.

Edvard I

Edvard var på korstog i 1272 da han fikk melding om at faren hans, Henrik III, var død. Edvard var da tidlig i 30-årene, og han var vel vant til både åpen strid og skjulte intriger. I ungdomsårene skal Edvard ha vist tegn til å være sadistisk anlagt. Som konge viste han seg som en hard, men politisk svært dyktig konge.

Som sin fars rake motsetning hadde Edvard et vinnende vesen, høvisk fremtoning og et sikkert grep om politikken. Han regnes som svært intelligent, var utrettelig i arbeidet, viste måtehold med god mat og vin. Og han var svært forelsket i sin kone. Edvard fikk tilnavnet Longshanks (Langbein – han var 188 cm høy) og regjerte i perioden 1272–1307.

Sammen med faren hadde Edvard vært i borgerkrig med deler av den engelske adelen, og han satt i fangeskap hos sin egen gudfar, Simon de Montfort, som ledet baronenes opprør mot kongen. Etter å ha flyktet fra fangenskapet ledet Edvard en hær som befridde kongen og knuste opprøret. Edvard sørget for at han som konge ikke kom i samme ugunstige posisjon som faren. Han fulgte også utviklingen av parlamentet, reformering av lovverk og adelens makt nøye.

Kjærligheten

Edvard var gift med Eleonore av Castilla og inn i samme familie som prinsesse Kristina. Eleonore hadde fulgt sin mann på korstog, og hun fulgte ham i krigen i Wales. I alt fikk de 16 barn, men mange dem døde i ung alder. Alt tyder på at de to var sterkt knyttet til hverandre.

Døden

Eleonore døde i Nottinghamshire i 1290. Hun ble ført til Westminister Abbey i London der hun ble gravlagt. I dyp sorg kommanderte Edvard av det skulle reises kors til minne om henne i alle de byene hvor begravelsesfølget hvilte ut. Det siste av disse korsene ble satt opp ved det som da var den lille landsbyen Charing, nå en travel del av London kjent som Charing Cross. En kopi av korset står fortsatt på jernbanestasjonen her. Så dersom du skal på tur til London, anbefaler vi et besøk ved hennes grav eller ved korset.

Erobringen av Wales

Med Edvard kom en bølge med aggressiv nasjonalisme inn over England. Jødene ble utpekt som syndebukker. Mange jøder ble utvist fra riket. De måtte bære merker på draktene sine, fikk forbud mot å ansette kristne tjenere osv. Utad gikk kongen selv i front for hæren for å erobre Wales og Skottland.

Waliserne hadde lenge sett med skepsis på England og det normanniske aristokrati. Den keltiske adelen holdt fast på sin uavhengighet, sitt eget språk osv. Kelterne var samlet under Gruffydd ap Llywelyn som kalte seg selv Prince of Wales. De ytet kraftig motstand til Edvards invasjon. Særlig var de walisiske langbuene effektive. Da lederen ble drept, tapte waliserne sin uavhengighet. Edvard bygde nå en kjede med festinger, blant andre  Caerphilly, Beaumaris Caernarfon og Conway, for å sikre kontrollen over Wales.

Da Edvards arveprins ble født ved Caernarfor festning i 1284 fikk han tittelen Prince of Wales, en tittel som den engelske arveprinsen (nå Charles) fortsatt har.

Skottland tvinges i kne

I filmen Braveheart er Edvard fremstilt som en ond tyrann. Og i virkeligheten er det heller ikke mye skottene har å takke han for. Da Wales var innlemmet under den engelske kronen, stod Skottland for tur. Klok av skade hadde engelskmennene med seg langbueskyttere. I 1296 ble den skotske kongen John de Balliol tatt til fange. Han overga kronen til Edvard. I triumf førte Edvard The Stone of Scone, en steinblokk som var brukt i kroningsseremoniene for de skotske kongene, til Westminister Abbey. Her ble steinen lagt inn under stolen som Edvard fikk bygd til kroningsseremoniene for de engelske kongene. Handlingen var et sterkt symbol på den engelske monarkens herredømme over Skottland.

I Skottland reiste folket seg i flere opprør først under Sir William Wallace (portrettert av Mel Gibson i Bravehart) og deretter Robert Bruce. Ved Edvards død hadde han fortsatt ikke kontroll over Skottland. Han krevde at man skulle bære med seg beina hans hver gang en engelsk hær skulle til Skottland i krig. På gravsteinen fikk han gravert inn sitt eget motto Pacta Serva(Keep Faith – behold troen), men han fikk også gravert innScotorum Malleus (the Hammer of the Scots – skottenes hammer)

Edvard I og Norge

Edvard levde samtidig som Magnus Lagabøte. Under deres fedre Henry III og Håkon IV hadde de diplomatiske båndene mellom England og Norge kjølnet noe. Edvard og Magnus Lagabøte reetablerte båndene. Det kan vi se ut fra brev og gaveutvekslinger.

Magnus Lagabøte

Magnus Lagabøte ble konge ved siden av sin far (Håkon Håkonsson, den gamle) i 1257. Håkon døde på Orkenøyene i 1264, og Magnus ble enekonge. Magnus er mest kjent for sitt arbeid med lovgivingen og for stabiliserings- og fredspolitikk. Han forlot farens linje med utadvendt aggresjon. I arbeidet med landsloven var Alfonso X sitt lovverk et forbilde. I utenrikspolitikken er det lett å se at Edvards appetitt på Wales og Skottland kunne medføre spenning mot et norgesvelde som under Håkon IV hadde kravet på bla Isle of Man, Hebridene, Shetland, og Orkenøyene. Magnus døde i 1280.

Prinsesse Kristina av Tunsberg

Edvards kone, Eleonore av Castilla, var halvsøster til Alfonso X av Castilla. Dermed var Edvard inngiftet i samme familie som søsteren til Magnus, prinsesse Kristina. Edvard og Elenore ble gift i Burgos i 1254, mens Kristina giftet seg med Alfonso Xs lillebror, Fillippus,i 1258.

LES OGSÅ: Prinsesse Kristina og falkene

Margrete av Skottland – allianseekteskap

I 1286 døde den skotske kongen Aleksander III i en rideulykke. Han hadde ingen nær arving. Barnebarnet hans, den norske prinsessen Margrete, ble dronning av Skottland. Da var hun tre år gammel. Margrete var datter av den norske kongen Eirik Magnusson, og mange fryktet borgerkrig med et barn på tronen. 1290 forhandlet Norge, England og Skottland fram Binghamtraktaten. Margrete ble lovet bort til Edvard Is sønn og arving, den fremtidige Edvard II (Prince of Wales). Ekteskapet skulle forene den engelske og den skotske tronen og forsterke alliansen med Norge. Høsten 1290 seilte flåten som skulle føre den da syv år gamle Margrete til England. Men Margrete ble syk og døde under reisen, bare syv år gammel.

Alliansegaver

Blant fellesnevnerne for hoffene i Norge, England og Castilla var interessen for falkonering og jakt. Allianser ble inngått og opprettholdt gjennom giftemål og gaver.

Mange brev forteller om middelalderkongenes diplomati. Den ypperste gaven den norske kongen kunne gi var jaktfalker.

I 1276 blir et brev sendt fra Magnus Lagabøte til Edvard I (R.N. II:145). Magnus bekrefter å ha mottatt brev fra kong Edvard og uttrykker ønske om at fremgangen for England og den engelske kongen må vare ved. Som tegn på fornying av vennskaps- og fredsavtaler, sender kong Magnus gaver til den engelske kongen: tre hvite og åtte grå jaktfalker, et sølvstaup, 800 røyskattskinn og et helt hvalhode med barder.

Et brev fra 1282 viser hvordan gaver og giftemål er integrert i diplomatiet (R.N. II: 314). Brevet gikk fra kong Edvard til svogeren kong Alfonso X av Castilla. Edvard forteller om sine samtaler med den franske kongen i Amins. Til slutt i brevet heter det at han sender kongen fire grå jaktfalker. Ettersom han selv nylig mistet ni hvite jaktfalker, har han ingen slike å sende nå. Men sendemenn er reist til Norge for å skaffe hvite falker.

I brevet involveres fire nasjoner. Og det perfekte smøremiddelet for det symbolske maskineriet er hvite jaktfalker.

LES OGSÅ: Falkonering

Myntfunnet fra Nøtterøy

Mynten på Nøtterøy forteller om kong Edvard, krig fred og kjærlighet i en svunnen tid.

En stor takk går ut til finneren.  En engelsk sølvmynt fra 1200-tallet er et sjeldent funn, og man skulle vel helst tro at mynten ville blitt funnet i middelalderbyen Tønsberg, og ikke på et jorde på Nøtterøy. Den lille mynten åpner et spennende vindu til middelalderen, med livlig handel og med konger som stod sentralt i utformingen av sine land slik vi i dag kjenner dem.

Ragnar Orten Lie
Comments are closed.