Norges Metallsøkerforenings Ole does Hampshire 2013. Tredje dag

Tekst: Ole Chr. Fjeld

… og før man aner ordet av det hele så var fredagen der, alt for tidlig selvfølgelig. Gårsdagen hadde nok blitt litt i det fuktigste laget, og jeg er redd visakortet mitt fikk en hard medfart. Vi hadde nemlig funnet et vannhull som hadde en kokk ansatt (som i noen som faktisk kunne lage mat, ikke bare tine frosne grønnsaker) Jeg hadde noen minner om en ovnsbakt  Camembert med en fabelaktig Serrano og Chorizo mix av spekemat som forrett. De møreste oksemedaljongene i en rødvinssaus og et helt greit med fløtegratinerte poteter til. Legg til noen grønnsaker som var friske før de nådde kjelen og kokt med kjærlighet så trenger jeg egentlig ikke noe mere.  Når du gleder deg til middag når du står opp så har du åpenbart funnet rett sted å spise på.

Kanskje hadde Hampshire mere å by på allikevel?

Denne dagen var det imidlertid kirkejordet som var viktig, og praten gikk muntert om de store og flotte funnene vi skulle gjøre i dag.

Og snaue 30 minutter senere var vi i gang….

foto: Eivin Hjørnevik

Kirken som var fra 900 tallet lå knappe 15 meter fra dette jordet, og det hadde veier på alle kanter. Alt lå liksom til rette for at vi skulle finne godsakene, og knappe 15 minutter ut i «jakten» hadde Martin sin første kvarting.

foto: Eivin Hjørnevik

Det er ikke til å stikke under en stol at Martin og undertegnede har en liten intern konkurranse om funn. I tillegg til det er vi begge forbannet med en stor porsjon skadefryd. Vi er begge dårlige tapere, og vi er jammen meg dårlige vinnere også.

Jeg gledet meg virkelig over Martins funn. Det er helt sant. Tro meg da! Det er helt, helt sant! Tro meg!

Gleden av å se ansiktet hans når jeg,  nøyaktig 30 sekunder snudde en hel hamra, var imidlertid priceless.  Jepp, så ond er jeg faktisk.

Snaue 5 minutter senere hadde jammen førstereisgutten og min svigerfar Bjørn funnet den første fibulan på turen en «short longbroch» fra saxon tid. Åpenbart til et barn som hadde svinset rundt på jordet der for 1100 år siden. Fantastisk start…

Nedturen kom fort når gårdbrukeren dukket opp og mumlet noe om hjortejakt. Han ville visst ikke at noen metallsøkere skulle bli skutt av drukne skyteglade franskmenn. Enden på visa ble at vi måtte bytte jorde. Ingen av gutta ville søke med livet som innsats og med lovnad om at neste morgen DA, skulle vi virkelig gjøre kirkejordet. Lite visste vi da hva Gud hadde på lager av regn kommende natt….

Uansett så er man jo prisgitt landeierens nykker så vi flyttet oss til nabojordet, i håp om at det hadde drysset noe der også. Jordet var i alle fall stort nok for oss alle sammen

Været begynte å bli skikkelig surt og jeg var egentlig ikke i superhumør. Jeg kunne uansett ikke toppe hva gårsdagen bød på.

Martin og jeg bestemte oss imidlertid for å gå helt i bunn av jordet, på den andre siden hadde det etter sigende stått noen trehytter fra Tudor tiden. Det ryktes at vår venn Trond Gåsland fant en hamra mynt så fort han satte beina i bakken, vi så oss imidlertid ikke tilbake, men satte kursen mot noen store eiketrær i enden av jordet

En av oss angret ikke på det.

Martin plukket noen flotte knapper…

Litt senere dukket denne tassen opp:

På det tidspunktet tror jeg kanskje Martin hadde fått nok av meg, og jeg kan vel neppe klandre ham. Som tidligere nevnt har jeg en tendens til å gni det hele inn.

Vi skiltes som sånn tålig gode venner og jeg satte kursen mot en vakker eik som ropte mot meg «hvil deg her Olemann». Jeg så ingen grunn til å ikke gå for den. Været ble bare surere og siden funnsnittet mitt var to om dagen tenkte jeg som så at kvoten allerede var fylt opp.

Under trærne dukket det imidlertid opp to fine eksemplarer av «vestlandsfanden» og vi ble stående der i regnet en stund og filosofere over metallsøkernes dårlige kår i Norge. Vi kunne vel alle enes om at pløyelaget neppe er rett sted for kulturarven vår.

En titt på Eivin`s flotte funn for dagen ble det også

Pussig nok skulle akkurat det vise seg å bli Eivin`s beste funn for turen hehehe (sorry Eivin)

(lykkelig nok plukket han opp en 4 mark og en hamra long cross så fort han kom hjem til bergen)

Etter litt mere skravlings under eika var regnet i ferd med å gi seg og vi hadde vel neppe flere verdensproblemer igjen å løse.

Gjengen var igjen løs på jordet:

Jeg satte nå kursen mot bilen igjen.

Det er grenser for hvor moro metallsøking er når du er søkkvåt og trusa gnager i skrittet.

Ved bilen fikk jeg i alle fall se noen av de flotte funnene de andre hadde gjort:

Thor Asbjørns lille halve pennie:

Etter litt kameratslig mobbing (hvor jeg innrømmer gladelig at jeg stod for mesteparten) var vi klare for returen.

Jeg hadde smaken av oksemedaljonger på tungen allerede da….

Så det  var rett på hotellet, en rask dusj og henge tøyet til tørk.

Bildet viser hva jeg gjorde med regnbuksa, hva jeg gjorde med det våte undertøyet har jeg  imidlertid  ingen planer om å fortelle dere om.

Følg med for dag 4

Kommentarer:

Martin sa: Hør Hør!! Enig med deg Eivin. England har virkelig «skjønt det», en hobbymetalsøkers drømmeland. Masse funn, hyggelige arkeologer og museumer som er skikkelig entusiastiske og imøtekommende.

Vi har jo tur til høsten også vet du… da venter det forøvrig diplomer fra Norwich Castle Museum på Ole C og undertegnede også ?

Eivin Hjørnevik sa: Ja Når gutta boys er ute på tur da er det TUR ? Været ødelegger litt ja men det er det jo kun…. ikke vi som kan gjøre noe med ?

Disse turene henger høyt i kurs (i alle fall hos meg) Vi er jo en fin fin gjeng entusiaster som ikke krangler eller lager vanskeligheter.
Koser meg gløgg i hel på disse turene. En hverdagsflukt av dimensjoner !!

Stå opp tidlig om morgenen, kan ikke vente til coilen senker seg mot bakken, biiip biiip En romer ???? eller en sølvbite ?? Alltid like spennende å grave funnet frem fra glemmselen.

Morgenen begynner med en tur på det lokale supermarkede på jakt etter litt lunsh og kansje litt fludium ?
Så er det inn i bilen og ut på nye «jomfrumarker» pytt pytt er vi på tur så er vi på tur ?

Ett skrik i det fjerne, SILVER (eller GOLD YES YES) alle stimler til, blodet bruser og hendene skjelver, ett nytt fantastisk funn og vi gliser fra øre til øre ?
Så kommer kvelden med god mat og ikke minst drikke. Utveksling av funn og høy stemning ?

Men før vi får tid til å la det bli skikkelig gøy Så roper Mor Norge på oss igjen ? Tilbake til det ensformige jobblivet og problemer som følger ?

Nå venter vi at kontoen skal vokse og den neste touren tar form !! Love you guys and I miss you allready!!
Sammen er vi Dyna….. Hyggelig og morsom ?

Takk til hele gjengen fra en Turtørstig Bergenser ?

Miss you allready ! ?

Comments are closed.