Tekst og foto Ole Chr. Fjeld
Som mange andre historier starter også denne egentlig litt før i tid. For drøye 6 måneder siden for å være nøyaktig. Jeg hadde lyst på en søke tur til England før sesongen startet her hjemme. Etter fjorårets tur til Colchester var jeg på leit etter «ny mark». Etter møysommelig Internett studium landet valget på Hampshire. Jeg postet en invitasjon på NMF`s forum hvor jeg spurte om noen av medlemmene ville være med på tur, og 3 timer senere hadde de første 3 meldt seg på.
6 måneder senere er vi en gjeng på 8 som drar.
Onsdag den 13 mars startet tidligere enn onsdager flest. Vi hadde et morgenfly ut fra Gardermoen for å få til litt søking på slutten av dagen. Nå skal jeg ikke kjede dere med reisedetaljer, men at man ikke skal stole blindt på rutetabeller man laster ned fra nettet fant vi i alle fall ut der vi stod å ventet på en buss som aldri kom. Vi kom oss imidlertid frem ved annen transport og rundt lunch var det tid for nettopp det.
Etter en rask lunch som
neppe kan beskrives som noen gastronomisk opplevelse, var en gjeng spente
nordmenn nysgjerrige på hva den britiske sold hadde i vente for oss. Åstedet
for vår «jakt» skulle være jordene rundt «Farleys Farm» en gammel gård, med en gammel
900 talls kirke. Som de fleste metallsøkere vet er kirkejorder attraktiv mark.
Her har folk vært til og fra i 1100 år så det var 8 håpefulle som steg ut av
bilene en relativ mørk ettermiddag
Etter å ha plukket småsøppel en times tid, begynte jeg egentlig å få nok. Ingen andre hadde funnet noe annet enn skrap. Siden det stort sett var samtidsfunn jeg fant fikk jeg en gryende mistanke om at akkurat dette jordet var blitt fylt på med ny jord. Det skulle etter sigende stått noen hus her en gang, men mengden med moderne jern overbeviste ikke. Se for øvrig hvordan plogen har herjet med hesteskoen på bildet. Vi har en streng lovgivning i Norge, hvor mange arkeologer helst ser at kulturminnene blir liggende i jorda. Det er altså i ploglaget våre myndigheter vil oppbevare kulturarven vår? Forstå det den som kan.
De fleste av oss forflyttet oss til et jorde på andre siden av kirken, og for min del skulle det bli lurt. Etter snaue 30 minutter dukket et lite med klokkeklart 74 signal opp og jeg var nesten sikker på at min første «hammie» for turen lå et sted under torva. Et minutt senere var den oppe og…
En 3 pence? Fra Edward den I. Mynten
hadde dessverre møtt den samme plogen som hesteskoen hadde.Ploger ser ikke
forskjell på rustent jern og edelt metall.
Et par knapper, noen moderne pennier og litt søppel senere dukket denne lille
tassen opp
Longcross halv pennie, også den fra Edward den 1.
Farley farm`s jorder hadde gitt slipp på noen hemmeligheter denne ettermiddagen, men morgendagen skulle i sannhet bringe flere.
Som alltid når man har det gøy går tiden alt for fort. Denne dagen gikk raskt mot slutten, men morgen dagen bar håp om nye funn
