Norges Metallsøkerforenings Ole does Hampshire 2013. Fjerde dag.

Tekst: Ole Chr. Fjeld

Da vi ankom hotellet i går  regnet det. Når vi gikk ut for å spise, regnet det enda mere. Kokken viste sine kunster igjen, og godt var det. Jeg var redd det var et en staket tilfelle av flaks, men det var det ikke. Denne dama (det var en kokkinne må vite) kunne virkelig lage mat.

Tiden går fort med denne muntre gjengen, og det ble snart tid for refrenget.  Da jeg ankom rommet mitt noterte jeg meg at nok engang var innetemperaturen nådd 30 grader. Det hadde seg nemlig slik at ved 17 tiden skrudde hotellet på radiatorene på rommene. Jeg  hadde ennå til gode å finne ut av hvordan jeg reduserte temperaturen. Dette gjorde selvfølgelig sitt til at nettene ble utholdelige. Det var imidlertid et gunstig miljø å tørke tøy i. Jeg sprengluftet litt mens jeg gjorde utstyret klart til morgendagen, og jeg konstaterte at det fortsatt regnet. En siste titt på utstyret for å være sikker på at det faktisk ladet og jeg var i seng.

Fordelen med å ha 30 grader på soverommet (bortsett fra at tøyet tørker veldig effektivt) er at behovet for vekkeklokke er ikkeeksisterende.  Det er rett og slett ikke mulig å sove så veldig lenge. Jeg våknet helt av meg selv kl. 0700 i dag også, og følte meg rimelig uthvilt faktisk.   På vei til frokost konstaterte jeg at det fortsatt regnet og lysten til å bli «hjemme» denne dagen var rimelig stor, men så var det dette med kirkejordet da…

Da vi ankom «kirkejordet» angret jeg faktisk litt på at jeg ikke ble i sengen denne dagen. Dette skulle virkelig bli «muddy Saturday».

En time senere hadde jeg plukket 2 knapper og et lite blystykke. Jeg hadde også «mistet» 3 signaler. Jeg har ingen ide om de satt fast under skoa, eller om de satt på spaden. Alle som har søkt i gjørme vet at «target retrieval» ikke er særlig moro. Imidlertid skulle denne regntunge dagen vise seg å være funndagen for de aller fleste bortsett fra meg.

I bunn av kirkejordet stod det to gamle eiketrær. Slike trær får neppe lov til å vokse midt på jordet helt uten grunn så jeg antok at det engang hadde stått et hus der. I gamledager lot man ofte slike trær få vokse helt inn til huset som en slags lynavleder.  Martin og jeg satte derfor kursen dit, og for Martins del skulle det vise seg å være veldig lurt.

Et 91 signal ga ham lovnad om noe godt,

En stor og flott 1 skilling Charles 1.

Den satt midt i brødboksen tenker jeg. Hvis dere ser godt på bildet så ser dere at mynten ikke er så veldig rund. Dette skyldes rett og slett at ymse eiere gjennom tiden har klipt av litt sølv hist og her på mynten. Dette var (på den tiden) en ganske vanlig måte å stjele sølv på.  Siste mann som aksepterte mynten som en 1 skilling satt da igjen med svarteper da mynten nå var undervektig og neppe verd en skilling lengre.

Kenneth og Trond hadde fått en flott samling mynter der ute i gjørmehavet:

Christian fant seg selv en longcross

I mellomtiden plukket jeg knapper og skrot. Det virket som om alle fant noe på dette jordet. Alle bortsett fra meg. Regnet var litt til og fra hele tiden, men det virket nesten som om hver gang jeg fikk et gravbart signal startet regnet igjen.

Var flaksen helt brukt opp altså? Den bitre smaken av nederlag lå tykt på tunga og bedre ble det ikke da Kenneth fant en virkelig flott halvpennie

Greit, dette jordet hadde åpenbart ingenting for meg tenkte jeg og bestemte meg for å gi det 30 minutter til før jeg satte kursen mot nabojordet.  Etter å ha surret rundt der den tilmålte tiden dukket det opp et signal som bar håp om bedre tider. Hadde jeg endelig klart å kaste av meg denne funnløse forbannelsen?

Kan du gjette hva det var? Det var en knapp selvfølgelig.

Midt oppe i min knappegraving fant selvfølgelig Martin en flott mynt, og jeg fikk plutselig kjenne på hvordan det var på «den andre siden».

Portrettsiden på disse myntene er helt herlige. Kongen ser ut som han er et fantasifoster, lurer på hvor mange myntmestere som måtte bøte med livet på den tiden.

Jeg skrittet resolutt over på det andre jordet i håp om at hellet skulle snu. Etter å ha plukket skrot den neste timen var tiden helt klart inne for å søke profesjonell hjelp for å bli kvitt denne forbannelsen.

Om det hjalp eller ikke får dere vite i del 5

Comments are closed.