Norges Metallsøkerforenings Ole does Hampshire 2013. Femte dag

Tekst: Ole Chr. Fjeld

Da jeg våknet søndags morgen kunne jeg konstatere at tøyet var helt tørt, og det var tropisk klima innendørs. Jeg reflekterte litt over min stille stund i middelalderkirken i går.

I blant reflekterer jeg litt over store spørsmål som krig, fred, Gud og sånn, det ble en liten stund med det i dag tidlig. Jeg har alltid hatt behov for litt stille tid med meg selv og tankene mine. Heldigvis har jeg blitt flinkere til å ta meg tid til slikt ettersom jeg er blitt eldre.

Jeg hadde store håp for dagen. Vi skulle til et sted hvor de virkelig har plukket romere. I begynnelsen tror jeg de var oppi 70 stk. om dagen. Det lå sikkert noen igjen tenkte jeg der jeg satt på sengekanten. I drøye 15 minutter vekslet jeg litt mellom tanken på å se hvordan været var….eller rett og slett la det hele være. Yr hadde meldt møkkavær, men det er jo ikke alltid vår Herre bryr seg om hva Yr mener.

Jeg innså til slutt at dersom jeg skulle kle meg riktig var det nok lurt å ta en titt på utsiden av døren også.

Og akkurat når du tror ting ikke kan bli noe verre… regnvær av bibelske proporsjoner. Vi trengte ingen Jeep, vi trengte en ARK!

Da vi kom frem til åstedet for vår våte seanse rant det faktisk så mye vann i veien at det gikk godt opp på støvlene. Pete gjorde en kvikk gjennomgang av funnene som var gjort her tidligere. Jeg noterte meg at ordet gold gikk igjen flere ganger.

Jeg satte kursen rett over «the golden triangle» og rett mot noen eiketrær midt utpå jordet. Jeg har tro på slikt.

Etter å ha plukket 20-30 pulltabs gikk det raskt opp for meg at byens drukkenbolter også likte eik…

Gi meg 2-3 dager og tørt vær rundt de trærne der så er jeg overbevist om at det hadde dukket opp en historie. Jeg hadde imidlertid ikke tid til slikt, jeg var på et tidsskjema.

De nye klokkene til Deus stenger stort sett all annen lyd ute, men vagt syntes jeg at jeg hørte noen plystre. Jeg snudde meg mang en gang bare for å finne ut at jeg var alene.

Etter litt om og men fant jeg ut hva lyden var

foto: Eivin Hjørnevik

Hva de drev med aner jeg ikke, men det damplokomotivet kjørte frem og tilbake halve dagen. Og hjelpe meg for en tuting de drev med.

Etter å ha gitt opp Eikeprosjektet hooket jeg opp med Eivin og svigerfar og vi beveget oss raskt over til ett annet jorde. Skoa ble tyngre og tyngre, spaden lignet en rund stolpe og coilen ble en kilo tyngre. Jeg fant strengt tatt bare halvparten av signalene, resten ble borte i gjørma. Håpløst

foto: Eivin Hjørnevik

Buksa ble tyngre og jeg innså at regntøyet jeg kjøpte på salg neppe var vanntett.  Jeg var drittlei, og når du virkelig tror du er på bunn, du er kald, våt, og har ingen tro på noe som helst funn.

DA,,,akkurat DA,,,,kommer det selvfølgelig ingenting, tja, bortsett fra at det begynner å hagle/snø selvfølgelig.

Der og da fikk jeg nok, og satte sporenstreks til bilen.

At Eivind fant en sølvdinar hjalp egentlig ikke på humøret:

foto: Eivin Hjørnevik

Hva kan jeg si, våte truser bringer virkelig det verste ut av meg.

Da jeg ankom bilene dukket en munter (og tørr) Pete opp og fortalte meg om alle de fantastiske funnene de hadde gjort på GRESSLETTA bak låven. Jeg ville ikke prøve der litt før jeg ga meg da??

Sukk, jo det ville jeg selvfølgelig. Jeg hadde jo ikke funnet noe som helst fra den epoken ennå. Så en liten tur ble det vel. Midt utpå gress sletta fant jeg Hr. Gåsland i god stil, alltid munter og alltid positiv.

Og jammen fant han en liten romer også, i umåtelig god tilstand vil jeg si.

Id fant man også gitt: Constantinus Aguustus keiser 306-337, myntet i London 320-322

Dette er for øvrig keiseren som under slaget over Milvian bro i Rom (312)a etter sigende skulle sett et stort kors på himmelen med innskripsjonen «in hoc signo vinces»  = Ved dette tegn skal du seire, for øvrig et «slagord» som hang ved tempelridderne langt inn på 900 tallet.

Historie kan man for øvrig gå seg virkelig bort i, og det er jammen meg noe av gleden!

Uansett kunne jo ikke jeg være noe dårligere, så jeg plukket like godt opp min bronsjeromer like bortenfor. Nå fikk jeg id på denne, men jeg husker den ikke i farta

Myntene er fine og til eventuelle arkeologer som leser dette, her er grunnen: Dette jordet har vært beitemark i 1000 år så vidt grunneieren visste. Han drev også en økologisk gård, og det var ALDRI brukt kjemikalier på dette jordet så langt tilbake han visste. Herligfred, vi finner jo 5 ører fra 1920 tallet i dårligere stand…

Anyway, oppildnet av romeren var jeg klar for litt til, men etter en trettitalls 22 cal patronhylser var det nok. Jeg var våt, jeg var kald og jeg var mett på funn. Nok er nok.

Enkelte  andre medlemmer   av crewet følte nok det samme

Det er sjelden jeg ser Martin sånn, men her har han virkelig fått nok haha

I sin kamp mot naturkreftene plukket han i alle fall opp en flott romers delfin spenne som er omtrent 1900 år gammel

Jeg dro tilbake til hotellet i 14 tiden, Christian Christiansen holdt ut til 18 og vi var redde for at vi var nødt til å sende ut search and rescue for ham, men det løste seg til slutt. Han plukket opp noe seletøy fra vikingtid, som jeg dessverre ikke fikk noe bilde av. Han stod nå løpet ut i alle fall.

Etter at vi ankom hotellet i puljer (litt etter hvor bløte vi var og hvor leie vi var antar jeg) ble det en samling i baren etter hvert.

Foto Trond Gåsland

Martin hadde også ordnet et fellesrom for funnvisning og felles «ha det bra» middag.

En fin tur med flotte mennesker som har gjort livet mitt litt rikere

Har du likt hva du har lest og har lyst til å være med på neste tur? Jeg arrangerer  slike turer 2 ganger i året og påmelding finnes på Norges Metallsøkerforening sitt forum . Vil du være med så meld deg inn i foreningen da vel. Vi har også mange flotte foreningsturer og ikke minst en kunnskapsrik medlemsmasse som vil kunne gi deg ID på omtrentlig ethvert funn du har. Velkommen skal du være!

Tør du reise på tur med denne mannen. (reds anmerkning)

Lykke til og sving armen!

Kommentarer:

Per Bernhard Evensen sa : Har nå lest og fulgt med hver dags rapport:-) Dette har vært skikkelig underholdene fortellerkunst spennende funn og og godt skrevne komentarer hele veien! Morro !
PBE

Martin sa: Visste ikke at det var en dinarius Eivind fant! Det var jo moro! Flott reisebrev Ole!

M.t.p at de romerne holdt seg så godt så kan det vel ha med å gjøre at det er litt tinn i dem ogsp, altså at der er bronsje, og ikke helt rent kobber…. Norske kobberskillinger fra 1850 tallet kommer jo opp fra Norske jorder fullstendig korrodert til det ugjenkjennelige… mens bronsje 5 ører fra Oscar II holder seg som regel mye bedre… men jeg tar poenget ditt! Det ligger mye fint å råtner i pløyelaget, ikke minst i stakkars Sverige.

Comments are closed.