Tekst: Ole Christian Fjeld
Jeg våknet søndag morgen med en urovekkende følelse, rumlende mage og et veldig tungt hode.
Jeg angret bittert på «night cap runden» i baren før jeg gikk til sengs.
Nevnte Martin noe om at han skulle ut på byen? Jeg hadde noen erindringer om at jeg gjentatte ganger hadde takket nei til å dra på «rom revolution» . Jeg har rett og slett ikke flere «være ute hele natta og søke hele dagen døgn igjen i meg. Jeg brukte de fleste opp før jeg passerte 30.
Jeg tenkte at dersom unggutten var ute hele natta er det sikkert lurt å vekke han. 5 minutters hamring på døra hans avslørte i alle fall at det var liv der inne.
Da er i alle fall min samvittighet ren tenkte jeg og tuslet tilbake til rommet for litt morgen stell.
Det var imidlertid en liten ting med morgenstellet jeg ikke fikk helt til. Du vet den delen som er veldig viktig når man skal være ute på jordet en hel dag.
På bussen fikk Dr. T sin velfortjente banan for den flotte dupskoen han fant. Jeg på min side sleit litt med den indiske maten fra gårsdagen.
Jordet var flatt og rullet. Akkurat slik jeg liker det. 5 minutter og en knapp senere var det imidlertid kun en tanke som stod i hodet på meg. Nå var det nemlig indisk revolusjon på gang.
Midt utpå et jorde er selvfølgelig valgmulighetene begrenset så jeg satte kurs med rask gange mot horisonten

(Foto Ole Chr. Fjeld)
Det skulle imidlertid vise seg at det var en populær tursti akkurat der

Jeg fant imidlertid et sted hvor hele problemet kunne løses.
Det var et godt stykke tilbake til de andre og jeg søkte meg lett og lystig tilbake.
I mellomtiden hadde Martin plukket opp en flott ringspenne.

Da hadde vi begge brukt tiden godt, og det var jo fint. Jeg satte kursen mot en tarm (no pun intended) på jordet som endte i en halvøy. Der stod det også noen eiketrær og jeg var rett så tung i kroppen etter gårsdagen. Hvordan Martin holdt det gående er fortsatt et mysterium for meg. Jeg tuslet rundt i egne tanker en stund før en dagens første gode lyd traff.
Og endelig var den der. En skikkelig mynt denne gangen


ENDELIG en skikkelig longcross.
Etter en stund kom Martin ned og viste meg en flott «strap-end» han hadde funnet.

Og noen mynter til ble det også der nede i tarmen

Martin satte kursen videre, men jeg hadde fortsatt trua her nede så jeg tuslet litt for meg selv og plukket noen flere knapper samt et fingerbøl til. Klokken var allerede blitt 13 og det nærmet seg slutten. Amerikanerne skulle returnere til London etter en felles middag så i dag var det slutt kl. 16.
Mens jeg gikk der, nærmest uten mål og mening, så eiketreet mer og mer fristende ut. Solen hadde også tittet frem.
Jeg innså at jeg allikevel hadde tapt så jeg satte kursen mot eika for en liten pust i bakken. Om man taper med 1 eller 4 spilte liksom ingen rolle. Mens jeg satt der og drømte meg bort måtte jeg innrømme for meg selv at jeg rett og slett er blitt for gammel for slike sene kvelder. Et par verdensproblemer løste jeg også før jeg brått «våknet» og innså at den lille pusten hadde vart i 2 timer. Vel da er det vel på tide å søke seg på vei tilbake.
Noen minutter senere sang det en liflig sang i søkeren. De som har hørt den vet nøyaktig hvilken sang jeg snakker om.




YES. En vakker signetring i det edleste metall. Stakkars Claire mistet denne for 170 år siden sånn cirka. Hun tenkte neppe på meg da, men jeg har tenkt mye på Claire. I vinter skal jeg forsøke å finne familien hennes slik at de kan få ringen igjen. Det er et prosjekt jeg gleder meg til.
Alt i alt ikke så dårlig allikevel. Dr. T og Martin dro nok storeslem denne turen, men moro var det.
Takk for flott tur
Og kveldens premie for gull og turens siste banan….vel den gikk til meg.


Kommentarer:
Thomas sa: Da har du gull to turer på rad. Alle gode ting er tre sies det, så da blir det vel en ekstra jackpot nå i slutten av måneden ? Selv fant jeg ikke noe gull på mitt første tokt til de britiske øyer, men drømmer fortsatt om en full noble, og skal legge ned en durabelig innsats for å plukke en allerede nå på neste tokt ? Det sagt, målet mitt blir det samme som sist – en long cross; alt over det er ren bonus ? Fy søren som jeg gleder meg!!!