Tekst: Harald Kjelstad
Vi håper våre lesere kan komme opp med forslag til passende aktiviteter for en ihuga metalldetektorist som står der i mørket kl 15.30 med sin knekte spade i hånda og bare må innse at han/hun ikke makter å kjempe mot tela lenger. Selv om de kan være irriterende nok, er det ikke teleselskapene sin feil, de har ikke noe med dette å gjøre.

Selv har jeg tenkt tanken;
stjernekikkert. Sommerhalvåret kikke ned, vinterhalvåret kikke opp. Få balansen
på plass.
Det er helt klart tilpasset slik fra vår skapers side: Myk og lettgravd jord på
sommeren. Frossen steinhard jord, samt lite lys om vinteren. Dette stiller
metallsøkeren inn på sommertid. Altfor mye lys om sommeren og mørkt og
stjerneklart om vinteren, stiller stjernekikkeren inn på vintertid. Enkelt og
greit.
Litt som klokka, når du stiller den frem er det bare å finne frem detektoren.
Når du stiller klokka tilbake, setter du detektoren tilbake.
Det vi vil høre mer om er, hva
finner du frem når klokka stilles tilbake?
Vi vet at bøker er populært bland NMFs medlemmer, og faglitteratur står høyt.
Man må jo gjøre seg klar til å briljere med den nytilegnede kunnskapen omtrent
samtidig som klokka stilles frem.
Noen har muligheten til å reise til
f.eks. Australia, der er det aldri tele, men bekmørkt om natta. Så man må ta
dagen til hjelp. Gold nuggets er både fascinerende og lukurativt om man finner de
rette klumpene. Det er nå det er viktig å lese videre.
Her kommer det inn et greit tips til deg som liker å lete etter gold nuggets.
Finn frem stjernekikkerten! Gull har ikke blitt laget i vårt
«nærområde» i universet. Vårt solsystem er ikke massivt nok til å
lage gull. Ikke engang når, en vakker dag, sola smeller og det hele heromkring
begynner på nytt (om noen milliarder år). Gull har blitt laget i fjerne
galakser når enorme supernovaer har gått i luften (luft blir kanskje litt feil
uttrykk, men det får gå). Vi snakker ikke klasse 1a supernovaer som er de mest
vanlige, men meget større og heftigere.
Med en skikkelig god stjernekikkert kan du søke etter store supernovaer i
universet. Klasse 1a supernova skjer i gjennomsnitt 1 gang per 100 år i en
galakse. Rundt om kan vi se milliarder av galakser, dvs at det smeller så godt
som hele tiden. Men hva hjelper det når de ikke er store nok til å fusjonere
sakene om til gull (Au, da)?
Derfor er det viktig å følge med på
de litt større supernovaene, som dessverre er noe sjeldne, men meget heftige.
Det som skjer da er rett og slett at, i det disse mye større supernovaene
eksploderer, slynges foskjellige stoff ut i verdensrommet. Er de store nok,
slynges bl.a. gull o.l. ut i rommet. Klarer det mot alle odds å finne en kurs
som peker direkte hit mot jorden kan det, om det ikke blir dratt ut av kurs
underveis av andre store objekter, faktisk treffe jorden.
Så om du er god i matematikk og en del andre ting som går på beregning av
avstand, fart, lysets hastighet, andre forstyrrelser, jordens posisjon i
forhold til sola (årstid), og jorden rotasjonsvinkel (når på døgnet),
Melkevegens og solsystemets posisjon og retning i forhold til din supernova,
universets ekspansjonshastighet og akselerasjon, kan man enkelt beregne når og
hvor gull vil treffe planeten. Hvis det tilfeldigvis kommer akkurat gull
akkurat i vår retning fra eksplosjonen da. For den del kan det jo komme f.eks.
platina, kadmium og kvikksølv eller noe så kjedelig som fluor og karbon, eller
det bommer og vi får ingenting. Fluor har vi nok av, så bom i veg, og trenger
vi egentlig mer karbon? Derimot litt fosfor og zinc kunne gjort seg da det er
mangel på dette bl.a. i jordsmonnet.
Men… -Hvis vi metallsøkere er skikkelig heldige og det kommer en
riktig stor gullklump (noen tonn, kanskje), vil den være varm og flytende etter
friksjonen i Jordens atmosfære, så i det den treffer bakken eller lufttrykket
blir stort nok, vil den eksplodere og spre gullet, som oftest, i biter av
varierende størrelse over et stort område. Noen ganger vil gullet kunne dele
seg opp i atmosfæren, som vannet/regnet gjør, i mindre dråper pga
luftmotstanden. Da vil man få mange små gullklumper på et mer samlet område.
Litt tøft å tenke på, spør du meg. Så frem med stjernekikkerten og beregn hvor
og når den neste store gullregnbygen vil komme. Det anbefales å vente med å
reise til det aktuelle stedet til etter at gullet har lagt seg til ro. Det er
forøvrig ikke så rart gull er relativt sjelden her omkring.
Litt synd er det også at det pga av latterlige (ufattelige) avstander i rommet
gjerne tar millioner og milliarder av år før du i hele tatt kan se lyset fra en
slik supernova. Det innebærer at det nok tar noen millioner eller milliarder år
til, før materien fra eksplosjonen kommer like langt. Så da er det om å gjøre å
få observasjonene, forskningen og resultatene ned i et testamente, en bankboks
eller lignende slik at etterkommerne om noen millioner generasjoner kan få
glede av prediksjonene dine. Ambisjoner er bra, men dette kan vel bli noe overmåte
ambisiøst å satse på.
Så hva gjør du i vinterhalvåret når
søkeren står på hylla eller henger på veggen som pynt, som jeg har sett noen
metallsøkerentusiaster gjøre på bilder på NMF-forumet?
Bøker? Fiske? Mekke bil på låven? Finne og planlegge turer til nye søkområder
til vi skrur klokka frem igjen? Pugge greier for å imponere? Rengjøre,
organisere, fotografere og arkivere funn? Se ut vinduet? Play Station? Telle
ned dager til slutten av mars? Hogge ved til neste vinter?
Metallsøking er både interessant og
rekreerende. Er metallsøking så interessant og rekreerende at du bare kan gå i
dvale og leve på sommeren hele vinteren?
Fortell oss hva du bytter ut søkeren din med.
Beste svar premieres med et eksemplar av boken
Kulturvern i praksis-med Norges Metallsøkerforening gjennom 2011′

(Foto Per sibe)
Kommentarer:
Harald Kjelstad sa: Kjære lesere.
Vi har nå klar vinneren av «Hva gjør en metalldetektorist om vinteren?»
Det kom dessverre ikke så mange historier og forslag som vi hadde håpet på, men
de som kom var gode nok, og vi har kåret en vinner.
Det er klart vi setter pris på at flere av dere forbereder seg til en nytt år med NMF og alt det viktige arbeidet med å finne nye søkesteder, se på muligheter for turområder, og øke kunnskapen om gamle saker og historie.
Likevel var det den utvilsom mest originale hobbyen/tidtrøyta Du Berg kunne skilte med, som stakk av med premien, billedboka «Kulturvern i praksis, Med Norges Metallsøkerforening gjennom 2011» (Verdi kr 315,-). Boka kommer i posten.
Her kan du se mer om Du Bergs litt uvanlige(?) hobby:
Han avler opp noen av verdens største landsnegler! Det har han
vært i media med flere ganger.
Her er linker til innslag om dette i Tv-Norge og Tv-Vest: https://www.youtube.com/watch?v=CVavstzIJhM og https://www.youtube.com/watch?v=CBZOqBI-5Xk .
Takk for at du fortalte om hva du gjør i mørketida og lykke til med sneglene! Gratulerer!
Til dere andre, takk for gode bidrag.
Mvh
Harald Kjelstad
Kåre Gørand sa: Jeg er numismatiker, og da drar jeg frem myntene mine og titter på dem. Samtidig ser etter nye plasser vi kan søke på.
Tore Nysæter
sa: Etter at bakken har frosset til betong, så
bruker jeg tiden til og lese alt jeg kommer over av
lokalhistorie/Norgeshistorie, arkeologisk litteratur.
Alt jeg kommer over som kan utvide min kunnskap om fortiden
og som gjør at jeg blir mer oppmerksom når jeg er ute i skog og mark. (Slike
ting som som gjør at jeg kan tipse de rette folkene hvis jeg skulle se noe som
kan interessere dem)
Samt veldig mange timer med studering av kart..både gamle og
nye og selvsagt studering av flyfoto…
På den måten er jeg opptatt med sommerhobbyen om vinteren
også ?
Guro Helene Flåt sa: Vinteren går stort sett med til å lese bøker, cardmaking og å drømme om neste års søkesesong ?
Du Berg sa: Jeg selv holder på med avl av verdens største landsnegler, og har vert en del i media hvis noen har fått med seg det ? Legger ved 2 av mine innslag på Tv-Norge og Tv-Vest: https://www.youtube.com/watch?v=CVavstzIJhM og https://www.youtube.com/watch?v=CBZOqBI-5Xk
Per Kristian Bjor sa: Jeg forsøker etter fattig evne å finne nye spennende prosjekter for NMF sine medlemmer.