Dolken som fikk komme hjem.

Tekst: Ole Chr. Fjeld

Som de fleste andre historier har denne også en begynnelse. Våren 2014 var det en spent gjeng med 10 nordmenn som skulle til Norwich i et tappert forsøk for å ta tilbake noe av sølvet våre vikingforfedre ikke fikk med seg.

Det ble en ytterst funnrik tur, men det er spesielt et funn jeg skal vie oppmerksomhet i denne artikkelen: Bronsealder dolken til Kjetil Ronesen

Mens resten av gjengen konsentrerte seg om å plukke sølvbiter (56 i antallet hvis jeg ikke husker helt feil) og 4! gullringer på det jordet gikk Hr. Ronesen like gjerne bort og fant seg en 3000 år gammel dolk.  Funnet er fantastisk fordi dolken er tilsynelatende hel. Normalt plukker vi disse i fragmenter, men denne var altså hel. Dolken er i bronse og dateres til begynnelsen av den yngre bronsealder (2100-700) f.Kr. (merk at bronsealderen startet og sluttet tidligere i England)

Av en eller annen grunn har kamp redskaper blitt laget fra tidenes morgen. I steinalderen ble dolker/kniver laget av elfenben, flint eller bein. Flint er en relativt enkel steinsort å jobbe med, men den finnes ikke naturlig i Norge. Her hjemme brukte man skifer, som ble slipt til dolker og andre redskap.  Tidlig i bronsealderen ble de laget i kobber inntil en eller annen luring fant ut at man kunne tilsette litt tinn for å lage det hele hardere. Vips så var bronse et faktum. Ettersom man lærte mer om denne prosessen ble dolkene lengre og når man mestret materialkunnskapene var sverdet, som en naturlig forlenger til dolken, et faktum.

Det morsomme med Kjetils dolk er at den ikke har noe tydelig bruddpunkt, og den fremstår derfor som hel. Av samme grunn er man litt i villrede om hvordan håndtaket har vært festet. Ofte hadde disse knivene huller i den delen som skulle festes i håndtaket (oftest av tre)

Kjetils dolk mangler disse. En teori er da at man har hulet ut et spor i trevirket som dolken skulle passe inn i. To halvdeler kunne da festes sammen og sporet i trevirket ville da sørget for at dolken var stabil. Dette virker, i alle fall for artikkelforfatteren som en betydelig mer arbeidsom oppgave. Kan det være at «smeden» rett og slett ikke rakk å lage hullene?

Uansett, det var en lykkelig gjeng som forlot England med en haug med funn liggende igjen i påvente av eksportlisenser.

Tiden gikk, som den gjerne gjør, og plutselig dukket det opp en pakke fra Norwich i Kjetils postkasse. Der lå alle sølvmyntene, knappene, og beltespennene han hadde funnet. Og 1 stk. bronsealderdolk.  Flere av oss ble litt overrasket over akkurat det, og for å sitere Kjetil selv: « Denne har i utgangspunktet intet å gjøre verken i et privat heim eller for den saks skyld ute av England.». Vi hadde nok forventet oss at museet ville kontakte Kjetil å spørre om han ville donere dolken.

Etter en liten prat med Kjetil ble vi enige om å sende en email til Tim Pestell som er kurator hos Norwich Castle museum.

Tim hadde ikke sett dolken før, så her var det nok noen i forvaltningen som ikke hadde snakket sammen. En forsiktig ønske om donasjon ble raskt besvart av Kjetil, joda den dolken kunne de få.

Kjetil skulle dessverre ikke være med på vårens tur, så han sendte dolken til meg, og jeg fikk da æren av å gi den videre til Tim som lovet at han skulle ta godt vare på den.

Tim besøkte oss en kveld på hotellet og så på våre funn, det var imidlertid dolken han var kommet for. Nå er den i alle fall hjemme igjen.

Dette er det tredje funnet NMF medlemmer har donert til Norwich castle museum de siste årene.

Stor takk til Kjetil Ronesen!