Tekst Ole Chr. Fjeld
2014 har vært et fint år for metallsøkere generelt. Vi har blitt mer akseptert, pløyelaget er i de aller fleste fylker akseptert som «forstyrret» og mengden av arkeologer som ønsker ting opp der i fra øker drastisk. Slikt er moro, da føler man i blant at man er del av noe større.
For metallsøking er en fantastisk hobby, enten man søker etter småpenger på en strand eller man leter i pløyelaget etter lokalhistorien. Til glede både for oss selv og andre.
Men noen skyggesider er det fremdeles selvfølgelig
I blant, og egentlig alt for ofte, fokuserer media på spektakulære funn som har en eller annen pengeverdi. Slike funn får ofte store oppslag. Som eksempel kan jeg jo nevne at Norges Metallsøkerforening ble nylig kontaktet av P4, hvor de lurte på om man kunne beregne hva vi plukket opp i et eller annet pengebeløp. Jeg svarte relativt høflig at vi ikke gjorde slike beregninger, men at knappen til rundt 50 øre fint kunne føre til at både en og to generasjoner fordypet seg i vår felles historie. Jeg tør ikke sette verdi på slikt. Hvem kan nå det?
At spennene/fibulane vi har plukket opp de siste årene sikkert gir grunnlag for et tyvetalls avhandlinger nevnes ikke så ofte i media. Det er veldig trist.
Men stort sett går jeg som metallsøker med hodet hevet. Jeg er sjelden flau. At jeg møter på sjefen for min største kunde på stranden der jeg står i vaderbukser gjør meg ikke stort kan jeg røpe. At jeg snubler over beina til min vakre hustrus venner i parken der jeg går, vel vet du, det er helt greit. Metallsøkere er kanskje litt nerder. Det er helt ok. Slikt gjør meg ikke noen ting. Å bli»anholdt» i Hong Kong var ikke flaut (det var bare veldig veldig skummelt) men det løste seg når jeg viste frem tillatelsene jeg hadde.
(Foto Ole Chr. Fjeld)
Og nå er vi egentlig inne på noe sentralt. VI SPØR OM LOV FØRST. Det er liksom metallsøkerens første bud, vi spør om lov, vi rydder opp etter oss igjen, og vi tar med søpla.
Så enkelt er det faktisk! I 1991 var disse 3 tingene blant retningslinjene til de som startet Norges Metallsøkerforening førte opp som viktige ting. I 2014 har de fleste andre klubber/foreninger det i sine retningslinjer. Ikke fordi NMF medlemmene va r forutfor sin tid eller hadde funnet opp om noe super smart. Dette er rett og slett ren fornuft og folkeskikk. Ikke spesielt vanskelig å følge heller.
Og allikevel er det noen som ikke klarer det i det hele tatt…. og det gjør meg flau…Det NMF og de andre seriøse klubber/foreninger bruker 1000talls timer på å bygge opp, klarer noen idioter å rive ned.
Det å bygge relasjoner/holdninger/tanker tar tid. Å rive det hele ned igjen tar ingen tid i det hele tatt.
Det krever bare en eller to tullinger som ikke har tanke for annet enn seg selv. At slikt skjer i Norge, hvor «fellesskapstanken» er såpass stor gjør seriøse metallsøkere umåtelig triste faktisk.
I Kristiansund Kommune hadde man nylig et tilfelle av idioter på besøk (jepp det syntes jeg er en helt korrekt betegnelse for disse menneskene). Der ble det sannsynligvis gravd og brukt metallsøker på et område det ikke var bedt om tillatelse på. Og det stoppet ikke der. Det var vist også gravd opp et kadaver, hull var ikke tettet og store mengder søppel lå slengt utover og en hund hadde skadet seg på glasskår.
Takk skal dere ha. Dere setter de seriøse metallsøkerforeningene i verste fall flere år tilbake!
Dette ER IKKE metallsøking, det er hærverk og vandalisme. Det er ikke slikt vi driver med.
Grunneier fikk selvfølgelig et sinnabrev fra forvaltningen, hvor det både ble bedt om opprydding og at grunneier oppfordres til å stoppe denne type aktivitet.
Lykke til neste metallsøker som spør om lov der i gården. Og vi har ingen problem med å forstå grunneier heller.
De seriøse metallsøkerforeningene i Norge tar klar avstand fra denne type aktivitet.
Og vi skriver i felleskap under på at dette ikke er metallsøking, det er vandalisme og hærverk.
Dette er ingenting vi ønsker å bli assosiert med. Våre medlemmer graver trygt, rydder etter seg igjen og vi fjerner søpla.
Harald Hoel (Formann Mjøsen Metallsøkerforening), Tomm Egil Hammer (Formann Østfold Detektorklubb), Ole Chr. Fjeld (Formann Norges metallsøkerforening)
Kommentarer sa:
John Olav Westlie: Veldig bra skrevet. Støtter det som står skrevet her. Dessverre så finnes det noen der ute som bare turer avgårde uten tillatelse. Graver uten å dekke til og lar søppel ligge igjen. Om dette skyldes uvitenhet eller om de rett og slett gir f… vites ikke. En kombinasjon kanskje. Men at det forekommer er helt sikkert. Derfor tror jeg er det viktig at alle de seriøse klubber og foreninger er synlige. Sett opp en stand og fortell hva vi driver med. At dette er seriøs og interessant hobby hvor de som er medlemmer tar dette på alvor. At det i 2013/14 har vært en eksplosjon i antall personer som har kjøpt metallsøker er jo udiskutabelt. Nå finnes det sikkert noen døgnfluer av disse men tror viktigheten med at informasjon utad med tanke på lover og regler vedrørende bruk av metallsøker er viktigere nå en noen gang. Som det blir nevnt i artikkelen så er det mye jobb og knytte ett tillitsforhold til grunneier. Jeg opplever skepsis av mange når jeg er ute og søker tillatelse til søk. Men etter litt prat og informasjon så går det som regel greit. Syns vis noen der ute klarer å ødelegge dette. Uansett så ønsker jeg alle de seriøse metallsøkerne der ute Happy hunting. Og til de som er ferske i dette. Meld dere inn i en forening / klubb i nærmiljøet. Sett deg inn i lover og regler og opptre høflig og profesjonelt ovenfor de du møter der ute. Da har du og vi andre gleden av denne hobbyen i mange år fremover.
