(Tekst: Erik R Johansen)
Kulturarven, klima og pløyelaget.
Vi lever i en tid med store utfordringer og vår livsform krever stadig mer plass i form av boliger og næringsbygg, veier og havner. Endringen i våre fysiske omgivelser skjer ofte på bekostning av sporene fra tidligere tider.
Politikere, Riksantikvaren, regionale museer, fylkesarkeologer og de frivillige organisasjoner har det samme ønske om at tapet av kulturminner skal være mindre 0,5% innen år 2020.
Vi vet at pløying og annet arbeid i dyrket mark har store negative konsekvenser for metallgjenstander. Årsaken til ødeleggelsen er at man stadig pløyer dypere og etter hvert går dypere ned i kulturminner som tidligere har ligget urørt og dekket av matjord.
Vanlig pløyedybde er 20 cm, men det er også registeret plogdybde helt ned til 40cm.
I Danmark har man funnet ut at selv om man pløyer med samme pløyeskjær som året før betyr det plogdybden årlig går 0,5 til 2 cm dypere ned i underlaget på jevnt underlag. I skråninger betydelig mer. Denne øking av pløyedybden bør bekymre alle som er opptatt av kulturminner, for her forsvinner all historie. Gjenstander ødelegges fort og viktig vitenskapelig materiale blir borte for alltid. Det ser vi som går på jorder.
I tillegg graver en ned drensledninger og planerer på jorder med den ødeleggelse dette gir.
Undersøkelser i Sverige viser at vanligvis ligger 80-90% av de historiske objektene i
dette pløyelaget i dag.
Den teknologiske utviklingen i landbruket har også bidratt til forverring av situasjonen for den skulte kulturarven.
Hva har vært på pløyd mark tidligere.
Det kan ha vært forhistoriske boplasser eller gravfelt som har blitt utsatt for overpløying gjennom mange år. Konsekvensene er at kulturlag og strukturer ødelegges.
Videre at gjenstander som tidligere har ligget urørt blir pløyd opp. Og ikke minst blir bevaringsforholdene for objekter endret og forringet.
Selv om gjenstander i pløyelaget er tatt ut av sin kontekst er dette viktig historisk kildemateriale som viser landets historie. Gjenstander kan gi informasjon om produksjon, kommunikasjon, moter, boplasskontinuitet osv.
Men vi må vel innrømme at det er langt mellom funn i pløyelaget som kommer innunder lovverket om funn fra før år 1537 for gjenstander og 1650 for mynt. Desto viktigere er det at det som er der blir tatt vare på for forståelsen av norsk kulturhistorie. For en lang rekke arkeologiske funnkategorier kan man i dag konstatere at om det ikke gjøres en større innsats nå, vil disse være forsvunnet i løpet 10-20år. I pløyelaget vil det bare være de mest hardføre oldsaker som overlever en lengre årrekke.
Det viser at pløyelaget må få mye mer oppmerksomhet fra myndighetenes side enn det har i dag. Vi har en forpliktelse til å ta vare på disse gjenstandene når vi vet om problemene og har mulighet til å gjøre noe med det.
Hva har klima med dette å gjøre?
Mer regn og sur nedbør vil sammen med gjødsling og bruk av plantemidler gi korroderende miljø. Dette tærer hardt på metallene i tillegg til den mekaniske påvirkningen fra plog og harv. Ikke for å forglemme stenopptagere som kan sile ut sten og metallobjekter ned til 40cm. Tenk dere hvordan et historisk metallobjekt har det ved å gå gjennom en slik innretning. Jo den knuser skjøre objekter.
Svenske klimaundersøkelser i 2007 viser at den økende industrialiseringen og bilismen øker forsuringsgraden i jorden. Hardest går det ut over Vest-Sverige og da er det likedan her på Østlandet. Det er særlig svovelsyre som dannes ved regn/jord forbindelser som påvirker mye,
og det går hardt utover metaller og keramikk på områder med lave pH verdier. Det siste nye som også påvirker nedbryting av kulturminner er veisaltingen.
I sum så kan vi si at objekter i pløyelaget i jorden har meget dårlige vilkår. Og som Anders G. Nord i Riksantikvarembetet i Sverige sier er det eneste arkeologene kan gjøre i denne sammenheng er å grave ut og redde det som reddes kan før alt av metall forsvinner.
Men det er ikke bare metall som forsvinner. Også ben blir sterkt påvirket. På et sted i Sverige gravde de ut en grav med skjeletter på 1930 tallet. Da arkeologene skulle grave nye graver på samme område på 1980 tallet, fant de ikke et skjelett.
“Enkelte arkeologer sier at man skal bevare objekter for fremtiden, men i mange fall blir objektene som ligger i jorden ødelagt” sier professor Lars Larsson ved arkeologiske institusjon i Lund.
For objekter som er i pløyelaget finnes ingen fremtid.
Her er de nasjonale tap av kulturminner mye mer enn det som var Stortingets mål på 0,5% årlig. Hvorfor feier myndighetene dette under teppet?
Hvordan minske noe av dette tapet på kulturminner?
Riksantikvaren bør raskt og målrettet legge forholdene til rette for et bedre og tettere samarbeide mellom seriøse frivillige organisasjoner, amatører og fagfolk. Det er viktig at de som får dette som oppgave har en positiv innstilling og gis nødvendig myndighet slik at arbeidet ikke hemmes av unødvendig byråkrati.
Jeg viser til det flotte positive, suksessrike samarbeid som er i Danmark, som er med på å berike den Danske historien. Peter Vang Petersen ved Nasjonalmuseet i Danmark mener at amatørarkeologene er en uvurderlig hjelp for museene, og deres innsats er avgjørende for de seneste 20 års boom i metalfunn fra Danmarks oldtid og middelalder
Kommentarer:
Per Kristian Bjor sa: Dette er virkelig godt skrevet. Bør leses….
Comments are closed.