Ære i vikingtiden

Av Ole Christian Fjeld

I motsetning til hva mange tror var det ikke kristningen av Norge som førte til etikk og moral. Folk hadde faktisk ære lenge før det, og i vikingtiden var æresbegrepet særdeles viktig. I alle fall for menn. En kvinnes ære hang egentlig litt i hop med hvordan mannen hennes oppførte seg. I Håvamål kan vi lese om mang en trette og blodhevn. Det var imidlertid situasjoner hvor en kvinnes «æreløse» handling kunne gå utover ektemannen. Stort sett dreide dette seg om at «man glemte» hvem man var gift med og hadde seksuelt samkvem med andre en sin ektemann. I Njåls saga kan vi lese at «På grunn av forviklinger fremkalt av Gunnars vakre, men troløse hustru Hallgerd må Gunnar gå med på et forlik som innebærer at han skal forlate landet for tre år».

Siden det ikke var «ett kongerike» var samfunnet oppdelt i «ætter», eller storfamilier om du vil. Det var ikke uvanlig at tre generasjoner levde under samme tak, og ære og ætt var viktig. Stridigheter mellom ætter (eller familier) kunne utløse blodige strider som kunne var i flere generasjoner. Ære, og ikke minst hevn, var viktige saker i det norrøne samfunnet. Dersom minnet ditt skulle bevares måtte du dø en ærefull død i strid. Det var altså ganske alvorlig å leve i vikingtiden.  Blodhevn er jo en ting som går igjen i flere samfunn over alt i verden egentlig. I 5. mosebok kan vi lese «Vis ingen medfølelse: liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.» Noen tusen år senere kom det en fyr som sa «vend det andre kinnet til», men han hadde vi ikke hørt om i vikingtiden. Blodhevn er altså ikke noe nytt. Dersom en fra en ætt var blitt drept (det handlet som oftest om det) så var altså veien til oppreiselse for ætten å drepe morderen. Man var imidlertid pragmatiske i vikingtiden også, man kunne faktisk betale seg ut av problemene (noen ting endrer seg aldri) ved å betale en avtalt sum til ættens høvding (familiens overhode) Som nevnt før hadde kvinnen ingen ære, men var på mange måter avhengig av mannens ære som da «fløt over» på henne. I Håvamål kan vi lese at det ikke er så lurt å drikke seg «vettløs» og man kan nok anta at dette er en situasjon hvor mannens «ære» ikke nødvendigvis reflekteres så godt på kvinnen. Håvamål ble forøvrig skrevet ned på 1200 tallet, men man antar at disse «dikt» har levet på folkemunne lenge og skal sågar vært uttalt av guden Odin. Viktige regler med andre ord.

Kilder:

*Andresen, Åse-Lill Kimestad, Sigrun Wegeland (2001)

* Moberg, UIB

Ønsker man å fordype seg i begrepet «ære» i vikingtiden er disse linkene artige:

http://www.ub.uib.no/elpub/1995//h/506007/Moberg/aeremann.htm

http://www.ub.uib.no/elpub/1995//h/506007/Moberg/aerekvinne.htm

http://www.ub.uib.no/elpub/1995//h/506007/Moberg/hvordan1.htm

 

Museets nettløsning er levert av Lykke Media AS og Kvasib AS