Vikingtid

Av Ole Christian Fjeld

En tidlig søndag morgen i januar, år 793 ruslet munkene rolig ut etter morgenbønn i klosteret i Lindisfarne. Lite skulle de vite at vi 1200 år senere skulle beregne starten på vikingtiden fra deres dårlige morgen. 2 skip med skremmende dragehoder og menn med krigersk fremtoning stormet inn fra de grunne strendene. Du kan lese mer om plyndringen av Lindisfarne kloster her 

I Norge regner vi gjerne starten på vikingtiden fra plyndringen av Lindisfarne kloster.

I Skandinavia hadde imidlertid handel og samkvem med resten av nord Europa holdt på i århundrer før viking tiden. Det finnes en rekke gravfunn som tyder på at samkvemmet var av fredelig karakter og at formålet var handel og ikke minst styrking av «kongelige» forbindelser.  Handelen stred helt ned i det bysantinske riket og Bagdad-kalifatet. Noe som for øvrig kan forklare en del dihremfunn på Gokstad , hvor medlemmer av Norges Metallsøkerforening har deltatt og funnet mange av nettopp disse arabiske myntene. Det kan du lese mer om her

Typisk  dirhemfunn fra Gokstad. Funnet av NMF medlem Harald Kjelstad (Foto Per Sibe)

Typisk dirhemfunn fra Gokstad. Funnet av NMF medlem Harald Kjelstad (Foto Per Sibe)

 

Kontakten mellom skandinavene og folka rundt Østersjøen (Baltikum) var imidlertid en helt annen historie. Den var betydelig voldeligere. Graver fra 700 tallet viser oss at skandinaver (primært svensker) drev utstrakt krig og plyndring. I vest kjørte vi på først i 780 eller der omkring.

Vikingtiden er  primært en periode hvor høvdinger og konger driver plyndring og krig ute i Europa, (og hjemme). Folket var hedenske og hadde ikke samme etikk som det «kristne» Europa. (Ære var imidlertid viktig, mer om det siden) Vikingtiden starter trolig noe tidligere i Baltikum enn den gjorde her vest hos oss.

I dagens samfunn ser vi gjerne for oss vikinger som en gjeng galninger med store hjelmer og horn på sidene. Slik var det ikke.  De fleste vikingene hadde nok bare luer, og hjelmer var kun forbeholdt rikfolket. Horn hadde de heller ikke, det er en myte fra britisk skjønnlitteratur fra 1800 tallet.  Betegnelsen viking er å finne i en rekke kilder, blant annet runestein inskripsjoner, skaldekvad, og ikke minst europeiske beretninger. En viking er altså en som dro i viking, ikke en fredelig sak. Begrepet dukket for øvrig opp lenge før vikingtiden. Det betød en som var sjøkriger eller medlem av et krigerbrorskap. På slutten av vikingtiden ble nok denne betegnelsen noe mer negativt belastet og synonymt med sjørøver og plyndrer/kjeltring. Når kristendommen fikk fotfeste ble på mange måter ordet viking oversatt som «illgjeringsmann». Ikke så veldig positivt altså.

Det var nok mange grunner til at folk dro «i viking» men en av hovedgrunnene var nok at jernalderen hadde effektivisert jordbruket en del. Det var rett og slett litt lite arbeid for folk, noe som helt sikkert gjorde biten med å dra i viking hakket vakrere for en del folk.  Og når kongene begynte å skatte fotfolket var det for mange enda mere lukrativt å dra i «Viking» Mange kom aldri tilbake da de ville bosette seg hos folk uten skatte-lystne konger. Det var helt sikkert en kortvarig glede.

At det var for lite arbeidet for folk er for øvrig en sannhet med modifikasjoner. Det var for lite lønnet arbeid. I vikingtiden anser man at 20-30 % av befolkningen var slaver som jobbet ulønnet (blir utdypet senere)

Så… Svenskene arbeidet seg østover i Baltikum, Danskene jobbet seg sørover i Tyskland, Frankrike og den veien. Nordmennene dro til UK.  Mens svenskene og til dels danskene nøyde seg med å skattlegge «nye provinser» kjørte nordmennene (nor-way, veien nord) norsemen (menn fra nord) plyndre varianten. Omtrent alt vi tok i var klostre med gull og sølv. Så mens våre vennlige naboer kjørte ord kjørte vi sverd. Etter Lindisfarne stod mange andre klostre for fall i  bl.a. Rathlin (Dublin, Irland)  Tarbat (Belfast) Egentlig var vi stort sett over begge øyene, og snille var vi neppe.

«A furore normannorum, libera nos, domine»

«å Herre, fri oss fra Nordmennenes raseri»

(Skriblet i en anglosaksisk bønnebok)

 

Så skal vi sole oss i vikingglansen kan vi fint si at vi var de slemmeste gutta!

Dette er den første biten av artikkelen om vikingtiden.   Vikingtiden er en lang periode, hvor mye skjedde, og denne artikkelen vil bli oppdater med «resten» hvis man kan si det slik. : -D

Her er en liten video om da Norges Metallsøkerforening bistod Kulturhistorisk museum med å kartlegge et kaupang på Gokstad:

 

Museets nettløsning er levert av Lykke Media AS og Kvasib AS